Jeg går fortsatt rundt og ruger på det Store Prosjektet som snart burde melde sin ankomst. Men innrømmer at jeg er litt bedagelig i forhold til alle mulige ting jeg burde og kunne få gjort. Uffer meg og klager litt, og tar det stort sett rolig i stedet.
Siden jeg antakelig er "litt" hormonell og har fulgt med på Tangerudbakken på TV, så klarer jeg ikke å glemme artikkelen om Marikken som stod i Dagbladet Magasinet i april i fjor. Det er en engasjert far som skriver sin historie om da de fikk sin andre datter, Marikken, og hvordan deres liv har vært siden de fikk vite rett etterpå at hun har Down syndrom. Han skriver utrolig godt og tårene renner hos meg (igjen; kanskje det har med hormonene å gjøre?).
Sitat: "I dag funderer jeg på hvorfor den britiske legen som satte navn på Down syndrom, John Langdon-Down, ikke kunne ha etannet etternavn. Hvorfor måtte akkurat denne mannen hete Down?Hvorfor het han ikke bare Brown? Eller White? Eller Perfect? Da kunne Marikken hatt Perfect syndrom."
Anbefaler i hvert fall alle å lese denne! Har dessverre ikke bildene som hører til, husker at de også var kjempefine!
Nå må det da være på tide snart! Venter i spenning. P.S.: L ble mamma i dag :)
SvarSlettSå bra artikkel, tårer her også! Sprek du som farter "Hedemarken rundt" Håper du koser deg den siste tiden, men regner med du gleder deg til å se den lille.
SvarSlettØnsker deg så masse lykke til Tove.
Og takk for fine ord i bloggen, veldig koselig med kommentarer!
Lykke til, Tove- jeg venter veldig på at det skal tikke inn en melding snart om at dere har fått et lite nurk:)
SvarSlettSå fint innlegg, Tove! Jeg skal lese hele artikkelen senere... Du er jo gó da!
SvarSlettOg tenk nå, har du til og med fått lille Sigrid. Det blir nok en finfin jente :-) Gleder meg til å besøke dere begge to - eller alle fire!
Love Ü
Klem Liv